Kilder

Oslo havn 1798 har vært muliggjort av de siste årenes forskning innen historie, arkeologi og kulturhistorie. Mye av dette er tilgjengelig på nett i digitale databaser. De senere årenes digitalisering av arkiv-, museums- og bibliotekssamlinger har demokratisert tilgangen på historisk materiale og forskning ved at alle nå kan ha tilgang til det – selv i sin egen stue. Mye av digitaliseringen gjør det også mulig å sette sammen historisk data på nye måter. Dette gjør det mulig å få frem koblinger og sammenhenger som før var vanskelige å se.

For Oslo havn 1798 har materiale i følgende digitale databaser vært av særlig stor nytte:

Digitalt museum har vært svært nyttig for å finne gamle bilder av bygg i området, samt for bilder av enkeltgjenstander. Her er bilder og informasjon om gjenstander fra landets museer samlet.

Branntakstdatabasen har bidratt med helt sentral informasjon om hvordan byggene i Oslo havn så ut i siste halvdel av 1700-tallet.

Det er Norsk maritimt museum sine arkeologer som har stått for utgravningene i Bjørvika. Museets utgravningsrapporter og andre publikasjoner har derfor vært særlig viktig for å forstå hvordan havnen har utviklet seg.

Registreringssentralen for historiske data tilgjengeliggjør bl.a. folketellinger. I dette prosjektet har vi kunnet koble folkene som bodde på eiendommene i folketellingen i 1801 med andre kilder som kan fortelle mer om dem.

Oslobilder.no har vært en helt sentral nettside for å finne bilder av byggene. Vi har lett etter byggene blant de eldste bildene – både malerier og tegninger, men også bilder fra omkring 1850.

For å få en forståelse av hva slags varer som beveget seg gjennom havnen, priser på varer som ble handlet der, og skipstrafikken har digitalisert og transkribert tollmateriale, skipsanløspslister og priskuranter for byen på 1700-tallet vært viktig.

Nasjonalbibliotekets digitalisering av sin boksamling har gitt viktig tilgang til litteratur om bl.a. Oslo havn på 1700-tallet og byggeskikk, men også aviser som har gitt verdifull innsikt i hverdagen i byen.

Arkivverkets digitaliserte materiale er alt tilgjengelig på digitalarkivet. Nettstedet er et skattkammer for primærkilder, men også transkribert kildemateriale som folketellingen i 1801. Sistnevnte gjør det mulig å finne hvem som bodde på eiendommene dette året. Her ligger originalene til mye av kildene som prosjektet bygger på.

Lokalhistoriewiki.no er en fag- og forskningswiki som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Her er bl.a. Historisk leksikon gjort tilgjengelig, men nettstedet er også en god inngang til lokalhistoriske tema man måtte lure på. Oslo havn 1798 har lagt sine utdypende sider til lokalhistoriewiki, og håper flere vil bidra til å fylle ut artiklene med utdypende informasjon.

Oslo byarkiv har et godt utvalg av historiske kart som har vært særlig nyttige for prosjektet. Det er gjennom disse at det har vært mulig å bestemme gateløp, eiendommer og matrikkelnummer, koble disse over tid, og med folketellingen av 1801 og branntakstene. Mange av kartene er digitaliserte, men noe også fremdeles i papirformat i arkivet.

Kartverket har gjort tilgjengelig sin samling av historiske kart over Norge. Flere av disse har vært sentrale i gjenskapingen av Oslo havn i 1798, da særlig for å gjenskape gateløpene og finne eiendomsgrenser.

Nasjonalmuseets database over samlingene har vært uvurderlige som tilgang til bilder av Oslo på slutten av 1700-tallet og tidlig 1800-tallet. Bildene er både maleri og trykk, men også skisser gjort av kunstnere som forarbeid til bildene. Her har vi også funnet mange av gjenstandene som har blitt gjenskapt i modellen, særlig innendørs.

Kulturetaten, Oslo kommune eier (og leier ut) byens eneste bevarte kjeglebane fra 1700-tallet. Denne kjeglebanen er utgangspunktet for hvordan utseende på Kjeglebanespillet i Oslo havn 1798 ser ut.