Oslo havn 1798 logo

Vær og vegetasjon

Her vil vi stimulere til refleksjon om endringer i klima og vegetasjon, og hva disse innebærer for menneskene som opplever dem. Ved å sammenligne dagens klima med tidligere tiders klima, kan vi klarere se at klimaforandringer har skjedd og hvordan de har påvirket folk. Om fremtiden kan vi være mindre sikre, men ved å kjenne til det som har skjedd før, og det som skjer i dag kan vi skissere noen muligheter og kanskje se noen løsninger.

På 1700-tallet lå isen så tykk i Oslofjorden at skip og båter ikke kunne anløpe Oslo havn mellom november og april. Årene 1742 og 1743 regnes som de kaldeste vintrene og kaldeste somrene i Norge siden istiden, men de harde klimaforholdene preget hele siste delen av 1700-tallet og de første årene av 1800-tallet.

For de som opplevde denne tiden innebar klima og vegetasjonsforholdene praktiske begrensinger som f.eks. at det som ikke var kjøpt inn før det siste skipet ankom, ville man ha vansker med å skaffe gjennom vinteren. Kornet fikk også en kortere vekstsesong og var man riktig uheldig, rakk det aldri å bli modent. Da ble løsningen barkebrød når sulten gnagde som verst.

I dag, i 2019, er temperaturen gjennomsnittlig én grad varmere enn i år 1900. Siden 1950 har trenden vært tydelig mot kun økende temperaturer. Det siste tiåret er det varmeste siden 1850. Hvert av de tre siste tiårene har vært varmere enn det forrige, og på den nordlige halvkule er den siste tredveårsperioden (1989-2019) den varmeste på 1400 år.

FNs klimapanel (IPCC) har funnet ut at en global temperaturøkning på 4 til 5 grader kan være et forestillbart scenario mot år 2100. Dersom det blir virkelighet vil konsekvensene for Norge bli mye større og mer dramatiske enn at Oslofjorden ikke blir igjenfrosset.

Oppgave

Les gjennom tekstene om klima og vær i tidligere tider, i dag og i fremtiden og svar på følgende:

  • Hva var de fysiske og sanselige endringene i klima og vegetasjon fra 1700-tallet til i dag?
  • Hvordan kan klima og vegetasjon komme til å endre seg i fremtiden?
  • Hvordan har mennesker tilpasset seg klima og vegetasjon og endringer i dette? Og hvilke tilpasninger må vi forvente å gjøre i fremtiden?
Figur 1. Sammenligning av observert og modellert global årlig temperatur. (Kilde: Rasmus Benestad).